Denne uken har jeg deltatt i et par skolevalgsdebatter for Kystpartiet. På mandag var jeg i Drammenshallen, hvor Drammen VGS arrangerte skolevalgsdebatt, og i går debatterte jeg på Eiker VGS på Hokksund. Jeg har vært på flere skolevalgsdebatter tidligere, da på videregående skoler i Vestfold. Som regel har politikerne blitt plassert hulter til bulter; Venstre har blitt plassert ved siden av RV og Høyre ved siden av SV.

I Drammenshallen hadde skolen gjort det på den måten at partiene ble plassert fra høyre til venstre slik de oppfattes å ligge i det politiske landskapet. Lengst til venstre satt NKP og Rødt. Så fulgte regjeringspartiene SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Til høyre for Senterpartiet satt Venstre og KrF. Deretter kom Høyre, og til høyre for Høyre satt naturlig nok FrP. Til høyre for FrP ble representanten for den ekstremistiske valglisten Vigrid, som kun stiller til valg i Buskerud. Til høyre for Vigrid hadde debattarrangøren plassert én debattant, og det var meg.

Hva som får ellers oppegående mennesker til å plasserer Kystpartiet til høyre for Vigrid, kan man lure på. Det beste tror jeg er å se humoristisk på det. Det som derimot er mindre morsomt, er at hvis man ser bort fra åpningsinnlegget (2 min.) og avslutningen (1 min.) fikk jeg ordet kun én gang under debatten. Dette til tross for at jeg tydelig bad om innlegg flere ganger. Foruten spørsmål fra elevene var debatten delt inn i tre temaer. Det vil si at angående to av tre hovedtemaer fikk ikke Kystpartiet sagt noe som helst.

Det er ikke slik jeg mener en god skolevalgsdebatt skal være; ett parti blir feilplassert på en bisarr måte og kommer nesten ikke til orde. Heldigvis forløp gårsdagens debatt på en langt bedre måte.

Vurdert til: av 37 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En bok jeg vil anbefale, og som jeg har skrevet om på http://home.no.net/fampo/travesty.html, er den amerikanske boken Travesty. Travesty er en sann kriminalroman, som handler om hvorledes flere personer slo seg sammen for å kidnappe og “deprogrammere” Lewis du Pont Smith, som hadde havnet i en politisk bevegelse familien hans mislikte sterkt. At historien er kjent, skyldes at en av de som var med på den planlagte kidnappingen, Doug Poppa, infiltrerte planleggingen på oppdrag fra FBI. Han tok opp samtalene med konspiratørene på lydbånd, og disse opptakene danner grunnlag for dokumentasjonen i boken. Overfor Poppa snakker medkonspiratørene rett ut om bruk av metoder som infiltrasjon og hjernevask.

Dette skjedde i USA på 90-tallet. Hva med Norge? Norge er minst like korrupt som USA, og jeg ser ingen grunn til å tro at ikke metoder som infiltrasjon og hjernevask blir brukt også her.

Vurdert til: av 184 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag er det på dagen fem år siden undertegnede startet en debatt på Talerstolen, som var Venstres debattforum på internett. I åpningsinnlegget kommenterte jeg et brev Runolv Stegane, varaordfører i Sigdal kommune, og på det tidspunktet organisasjonssjef i Venstre, hadde sendt til Dag Hiåsen, leder for organisasjonen Fampo – se http://home.no.net/fampo. I innlegget kommenterte jeg også Bygdepost-saken, hvor lokalavisen Bygdepostens ansvarlige redaktør var blitt oppsagt som en følge av at hun som redaktør hadde omtalt alvorlige saker hvor Fampo hadde lagt frem dokumentasjon.

Svaret lot ikke vente på seg. I et tilsvar avslørte Venstres organisasjonssjef seg selv fullstendig. Mitt innlegg ble besvart med flere påviselige usannheter om den alvorlige Bygdepost-saken. Det ble en lang og hård debatt som kulminerte med at Stegane 26. februar 2004 utbasunerte at Bygdepostens redaktør, Irene Mjøseng, hadde latt seg hjernevaske. Utover i 2004 og også i 2005 ble det flere debattrunder på Talerstolen, debattrunder hvor flere tillitsvalgte i Venstre avslørte seg selv. Jeg viser til følgende samlemappe på Fampos sider, hvor man kan lese hvorledes en rekke personer avslørte seg selv: http://home.no.net/fampo/v.html. Man kan selv lese at ikke kun grove løgner, men også påstander om psykiske problemer, ble tatt i bruk. Og ikke minst kan man se hvorledes Venstre besvarte mitt åpne brev til Lars Sponheim.

Fem år etter er det grunn til å stoppe opp og tenke over hva dette egentlig innebærer. I artikkelen En virkelighet media fortier kan man lese om Bygdepost-saken – hva som ble publisert, og hvorledes rettsapparatet satte en stopper for videre publisering. At en sentral ansatt i Venstre går ut med løgnhistorier om en slik sak, forteller ganske meget, og at Venstres leder ikke ville ta avstand fra de fremsatte påstandene forteller enda mere.

Det er i dag et uhyggelig stort antall mennesker som blir utsatt for diverse ikke-rettsstatlige arrangementer i Norge. Ikke minst har vi mange stygge barnevernssaker. Unnfallenheten som utvises av media og det politiske Norge er massiv, noe som er en viktig forutsetning for at de ikke-rettsstatlige tilstandene kan fortsette. Det er en uhyre viktig oppgave å få dette frem i lyset. For fem år siden gjorde flere representanter for Venstre sitt for å avdekke tilstandene. La oss sørge for at deres ufrivillige innsats ikke er forgjeves.

Vurdert til: av 193 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tidligere i kveld kom jeg over en side jeg vil anbefale: http://www.mohammadmossadegh.com. I 1953 utførte CIA et skjendig kupp mot den demokratisk valgte statsministeren i Iran. Hvorledes det har gått med Iran siden da, kjenner vi dessverre.

Vurdert til: av 157 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når finanskrisen for fullt er over oss, er det dags for å merke seg at noen lenge har advart mot et sammenbrudd i finansmarkedene – og har en konstruktiv løsning. LaRouches forslag kan man lese om på http://www.larouche.se/svenska/media/200810-pamflett-larouche-hade-ratt-om-finanskrisen_0.pdf

Vurdert til: av 70 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Spesialenheten for politisaker er notorisk for sin høye henleggelsesprosent. Nå har denne enheten til fulle vist sitt sanne ansikt. Tidligere i år sendte Fampos leder Dag Hiåsen en anmeldelse til riksadvokaten. Den ble videresendt til Spesialenheten for politisaker som rette instans. Anmeldelsen gikk på løgnutplanting i Bergens Tidende, fra førstestatsadvokat Walter Wangberg.

Ikke uventet henla Spesialenheten saken. Og det var ikke hvem som helst som foresto saksbehandlingen, men assisterende sjef Johan Martin Welhaven. Hiåsen har påklaget henleggelsesvedtaket – se http://home.no.net/fampo/paaklageriksadvokaten.pdf . Som Hiåsen påpeker i påklagen, har Welhaven diktet opp et helt annet innhold i anmeldelsen enn hva Hiåsen vitterlig skrev. Innholdet i Bergens Tidende – det som utgjorde grunnlaget for anmeldelsen – blir ikke benevnt med et ord. Derimot presterer Welhaven å skrive: "I anmeldelsen framkommer at Fampo mener at Atle Johan Løvaas har vært utsatt for en hekseprosess som førstestatsadvokat Walter Wangberg og bergens Tidende er skyldig i."

Påviselig er det ikke det som kommer frem i anmeldelsen. Det er ren diktning Welhavenher presterer. At slikt kommer fra assisterende sjef, sier ikke så rent lite om Spesialenheten for politisaker.   

Vurdert til: av 51 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Et flertall i det irske folk klarte å redde Europa fra Lisboa-traktaten med sitt nei den 12. juni. Hadde ikke Irland vært nødt til å avholde folkeavstmning, taler meget for at EU-landene ville ha ratifisert en traktat som innebærer en skremmende svekkelse av demokratiet.

Obligatorisk folkeavstemning ved grunnlovsendringer er noe Norge også bør innføre. For at en endring skal godkjennes, bør den først vedtas av et kvalifisert flertall i Stortinget og så et simpelt flertall i folket. Folket stemmer ikke alltid fornuftig, men i spørsmål som gjelder endringer i Grunnloven eller avståelse av suverenitet, har det vist seg flere ganger at folket er mere konservative enn valgte politikere. Slik sett kan folkeavstemning fungere som en sikkerhetsventil mot uheldige grunnlovsendringer.

Folkeavstemninger er  blitt misbrukt til å samle makt hos en diktator. Det er grunnen til at folkeavstemninger er forbudt i Tyskland. Om man derimot krever først kvalifisert flertall i nasjonalforsamlingen og så, om flertallet er stort nok, avholder folkeavstemning, skulle ikke det øke faren for at folket lar seg lede til å stemme for noe som alvorlig skader demokratiet. Tvert imot kan folkeavstemninger fungere som en sikkerhetsventil mot slikt – om det er obligatorisk.

I det siste har Grunnloven gjennomgått betydelige endringer. Jeg er den første til å skrive under på at mange av endringene er fornuftige. Det gjelder særlig grunnlovsfestingen av parlamentarismen. Samtidig er det et tankekors at dette har foregått uten offentlig debatt. Selv om jeg ikke har innvendinger mot det jeg har satt meg inn i av de seneste endringene, må vi ha i minnet at ganske massive stortingsflertall har vedtatt ting som absolutt ikke skulle vært vedtatt. Én stemme fra Samfundspartiet talte mot steriliseringsloven fra Stortingets talerstol i 1934. En annen gang kan det være en endring av Grunnloven som alldeles ikke skulle vært vedtatt, som blir det – og som kunne vært forkastet i en folkeavstemning.

Vurdert til: av 50 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Denne gang vil jeg ta opp temaet dødsstraff. Ikke i USA. Ikke i Kina. Men i EU. Ulf Sandmark, tidligere leder for det svenske partiet EAP, har sett nærmere på en bemerkelsesverdig side ved Lisboa-traktaten, som skal ratifiseres (eller helst ikke ratifiseres) av EUs medlemsland. Sandmark har gått gjennom traktaten og påpeker at EU med traktaten er i ferd med å gjeninnføre dødsstraff.

Sandmarks kommentar kan leses her: http://larouche.se/artikel/eu-aterinfor-dodsstraff

Vurdert til: av 51 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag ble jeg positivt overrasket da jeg bladde gjennom Dagbladet. En helside var blitt avsatt til et innlegg fra Joar Tranøy med sterkt innhold. Tranøy gikk i rette med en fremstilling Gro Hillestad Thune, advokat og tidliere medlem i den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, hadde kommet med angående overgrep i psykiatrien.

Mens Hillestad Thune beskrtiver overgrep nesten som et pedagogisk problem hvor den mest aktuelle løsningen er at personalet trenger opplæring i menneskerettighetsspørsmål og medmenneskelige holdninger, påpeker Tranøy at mange eksempler viser at det er pleiere som opptrer forbilledlig, og ikke psykiatre og makthavernes jurister. Tranøy påpeker at han har mottatt flere henvendelser fra pleiere som føler maktesløsehet ved tvangsbruk. De er redde for å si fra.

Tranøy tilhenviser en stygg sak hvor en kvinne som ble tvangsinnlagt, ble nektet å la seg representere ved menneskerettighetsorganisasjonen Fampo. I stedet ble hun "representert" ved en advokat som hun i klartekst hadde meddelt at hun ikke ville la seg representere ved, og som stilte til kontrollkommisjonsmøte og sa at han ikke hadde innsigelser til at kvinnen var alvorlig sinnslidende. Advokaten hadde aldri møtt kvinnen ansikt til ansikt.

I år 2000 trykket lokalavisen Bygdeposten flere sterke artikler om saker hvor Fampo la frem dokumenatsjon. Redaktøren ble imidlertid oppsagt (les om den saken på http://home.no.net/fampo/artikkel.pdf). Siden da har Fampo vært svartelisten i norske medier. At Tranøys innlegg får en helside, er derfor spennede.

Innlegget finner man på http://www.dagbladet.no/kultur/2008/05/05/534401.html

Vurdert til: av 72 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

På vegne av menneskerettighetsorganisasjonen Fampo har jeg nettopp sendt et brev til Amnest International for å orientere om situasjonen i Norge. Brevet kan leses her: http://home.no.net/fampo/amnesty.pdf . Så får tiden vise hva Amnesty vil foreta seg.

Hvis man går inn på Amnestys sider, http://www.amnesty.org , og trykker på knappen "Select a country", ser man at Norge glimrer med sitt fravær. Det skulle tyde på at alvorlige brudd på menneskerettighetene ikke foregår i Norge – men sannheten er en annen. Nå er ihvertfall Amnesty informert.

Vurdert til: av 66 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende