Norsk barnevern står for de rene Kafka-prosesser. En internettside om barnevern jeg vil anbefale, er www.barnasrett.no – den er informativ og blir ofte oppdatert.
For å forstå noe av galskapen i barnevernssystemet, kan tre artikler anbefales. De tar for seg ulike sider av systemet, og setter man disse sammen, bør det ikke være vanskelig å innse at noe er riv ruskende galt.
Den første er en rapport Joar Tranøy skrev for Universitetet i Stockholm i 2006 – se http://home.no.net/fampo/barnevern.pdf . Den er relativt lang, så jeg nevner at man kan få med seg de viktigste hovedpunktene i delen som omhanler barnevern, i Fampo-pamfletten En virkelighet media fortier (http://home.no.net/fampo/artikkel.pdf ). Tranøy så på de sakkyndiges metodebruk i 37 barnevernssaker. Sakene var rett nok ikke tilfeldig utvalgt, dette var saker hvor foreldre tok kontakt. Men resultatene var såpass klare at de forteller det meste.
I de aller fleste rapportene – 32 stk – forekom manglende kildekritikk av ulik karakter og omfang. I 16 av sakene forekom opplysninger som var basert på sladder og rykter. Ikke-kontrollerte opplysninger var ukritisk gjengitt som fakta i 18 saker. Jeg stopper der og overlater til leseren å reflekter over hva dette vitterlig innebærer.
Den andre artikkelen er en bokanmeldelse skrevet av Bernt Skrede: http://www.barnasrett.no/Artikler/sveket%20barnevernets%20bibel.htm . Her får vi et innblikk i hva de har fått innprentet, de som jobber i barnevernet.
Til slutt en artikkel om en kjent enkeltsak, Svanhild-saken. I denne artikkelen (http://home.no.net/fampo/svanhildsaken.pdf ). Retter Dag Hiåsen søkelyset mot den institusjonen som har det siste ordet i barnevernssaker – rettsapparatet. Her har sakkyndige nedskrevet "opplysninger" som viser seg å ikke overensstemme med fakta. Og det som verre er – når Joar Tranøy opplyser lagmannsretten om dette – blir det ikke engang nevnt i dommen – underslag av fakta.
av 31 lesere